Biene

Biene sin rolle i naturen

Biene sitt liv fascinerer oss mennesker, og vi lærer stadig nye ting om disse fantastiske flittige skapningene. I tillegg til å produsere mengder med deilig honning, propolis og pollen, gjør disse små dyrene en utrolig viktig jobb på denne planeten. De pollinerer plantene i naturen.

Både honningbien, villbien og andre insekter og dyr er viktig for pollineringen, både for ville planter og matplantene. I følge forskeren  Keng-Lou James Hung og kollegaene hans, trenger så mange som 90% av blomsterplanter hjelp fra insekter og dyr for å spre pollen. 

(https://forskning.no/insekter-okologi/hvor-viktig-er-bier-i-naturen/296898)

Her i Norge er det vanlig at fruktbonder leier bier fra birøktere i 2-4 uker i mai måned, slik at biene kan hjelpe til med pollineringen og sørge for at trærne bærer frukter til høsten.

Det er økt bekymring over den drastiske nedgangen i bie bestanden over hele verden, spesielt villbien. Mange forskere mener giftige plantevernmidler er hovedårsaken til biedøden, samt ensidig dyrking av korn og grønnsaker over større arealer. I tillegg har biene en midd som heter varroa som er svært skadelig for dem. Heldigvis har vi blitt klar over hvor avhengig vi er av disse små skapningene og mange ønsker å gjøre sitt for å bidra til et bedre liv for biene.

Her kommer 3 tips til hvordan du kan hjelpe biene:

La hagen få gro og blomstre. Ved å utsette gressklippingen til litt senere ut på sommeren får biene og andre insekter, hentet nektar og pollen fra de ville blomstene. I tillegg blir blomstene pollinert.

Plant bie – og insektsvennlige blomster i hagen og på altanen som krokus, lavendel, lyng og rosebusker. Besøk gjerne et hagesenter og se etter blomster og planter som er anbefalt til bier og insekter. I tillegg er det fint å la ville planter som løvetann og selje få vokse og gro fritt. Og selvfølgelig, unngå bruk av giftige sprøyemidler.

Lag eller kjøp et biehotell.

Biene i Norge

Å drive med bier på Vestlandet kan være en liten utfordring til tider. Det er ofte vått og rått, og lite fristende for biene å fly ut i regnværet. Men til gjengjeld har vi en frodig natur, som gir biene masse spennende planter å besøke. Det er i følge www.artsbanken.no påvist 208 arter med bier i Norge, hvor honningbien er en av dem. (https://www.artsdatabanken.no/arter-pa-nett/villbier)

De vanligste honningbierasene i Norge er Krainer, Brune bier og Buckfast. Breisteinbiene er Buckfast bier. Buckfast er en rase som ble avlet frem av Munken Adam Kehrle i Sør- England, tidlig på 1900-tallet. Navnet kommer fra Klosteret, Buckfast Abbey. Rasen er en krysning  av blant annet Italiener og brune bier. Resultatet er en bie som er snill, svermer lite, er motstandsdyktig mot sykdommer, og dronninger som produserer gode avlinger. 

Bienes liv

Bie samfunnet er ganske interessant satt sammen. For det første består største delen av bisamfunnet av damer. Hvert samfunn har en dronning. Hennes jobb er å lage egg, som blir til nye bier. Hun kan legge opp til 2000 egg i døgnet. Er egget befruktet blir det til en arbeiderbie, er den ubefruktet blir det en drone. Hun blir matet og stelt med av de andre. Når hun er kjønnsmoden drar hun ut for å parres.  Da fly hun høyt og parrer seg med opp til 15 mannlige bier, såkalte droner. Hun kan legge ut på parretur flere dager på på rad, men denne korte perioden er vanligvis den eneste turen dronningen har utenfor kuben i sitt 3-4 årige lange liv. Dronningbien er ca 23mm og derfor litt lengre enn sine døtre og sønner. Det er vanlig å merke dronninger med en liten malingsflekk på ryggen, slik at hun er lettere å finne for birøkteren når hun eller han sjekker kuben.

De fleste biene i bikuben er såkalte arbeiderbier. De har alle sin viktige rolle i kuben, og hvilket arbeid man har forandres etter alder. Når de er helt unge er de renholdere og holder kuben og cellene rene. Deretter blir de pleiebier, da er jobben deres å mate yngelen. Neste jobb er bygging og reparasjon av voks hvor biene lagrer nektaren og honningen. I tillegg er de vaktbier som passer på inngangen til kuben, så inntrengere ikke kommer seg inn. Når de blir eldre blir de trekkbier, da flyr de ut og samler nektar og pollen som de tar med seg hjem og omdanner til honning.

Så er det dronen, de eneste mannlige biene. De er ganske lett å få øye på i kuben da de er større enn resten. Dronene jobber ikke. Deres eneste jobb er å parre seg med dronningen. De få heldige som får parer seg med dronningen dør med en gang akten er over. De resterende dronene blir kastet ut av bikuben av de andre biene, da de ikke lenger er nyttige for bisamfunnet.

Om sommeren er det ganske vanlig at det bor rundt 60 000 bier i et bisamfunn, en bikube. Arbeiderbiene lever vanligvis rundt 6-7 uker på sommeren. De jobber iherdig hele livet, og ofte styrter de i døden da de små vingene deres er utslitt av all sankingen av nektar og pollen. Om vinteren blir det ikke lagt egg og det blir derfor ingen nye bier. Biene som blir født på sensommeren lever derfor lengre enn ´sesongbiene´, faktisk i flere måneder. Om vinteren klumper de seg sammen i en ball inne i kuben, for å holde varmen, varmen inne i klasen ligger  da på rundt 25 grader.

Biene kommuniserer gjennom dans

Biene bruker dans for å kommunisere med hverandre. Dans bruker de for å advare mot farer, for å underholde dronningen, eller forklare andre trekkbier hvor det finnes mat. Speiderbiene drar ut og leter etter mat. Når de returnerer til kuben forklarer de trekkbiene gjennom dans i hvilken retning blomstene er, hvor langt unna det er, og kvaliteten på maten. Dansebevegelsene ser ut som åttetall. Jo lengre dansen varer, dess lengre unna er maten. Biene i kuben vurderer da de forskjellige dansene for å bestemme seg for hvilken av blomstringene som virker mest lovene, i forhold til matmengde og avstand.

Bienes produkter

Som vi vet, så jobber biene hardt. For å lage én kg honning, må biene ta over 60 000 flyturer. De kan besøke 50 til 100 blomster på én tur, og flyr gjerne 10-15 turer per dag. Når de besøker en blomst henter de ut nektar som de suger ut med en lang tunge. Den omdanner de til honning ved å tilsette forskjellige enzymer og redusere vanninnholdet. I tillegg henter de pollen. Pollenet lagrer de i to små kurver de har på bakbeina, i tillegg setter det seg pollenstøv i pelsen.

Biene lager også propolis. Propolis er et antibakterielt stoff som de lager av kvae og sevlje som biene henter fra forskjellige trær og knopper. Biene bruker proplisen til  å desinfisere kuben sin, og forsvare seg mot virus. I tillegg brukes stoffet til å tette sprekker og hull i bikubene.